Artikkelen vart først publisert i Kjelda nr. 2 2018

Kommunevåpen er lik identitet

Identitet er viktig, og skifte av kommunevåpen kan skape sterke kjensler når det gamle kjennemerket vert pakka ned og litt av kommunehistoria forsvinn. Heile 11 av kommunane i Sogn og Fjordane skal i nærmaste framtid samle seg om fire nye kommunevåpen i samband med kommunereforma. Her må det truleg kompromissast.

Tidlegare kommunalminister Tore Sanner har peika på at kommunevåpenet er eit viktig samlande symbol både i nye og gamle kommunar. «Utforming av kommunevåpen i sammenslåtte kommuner vil bety mye i arbeidet med å bygge ny kultur og identitet,» i følgje statsråd Sanner.

I håp om å skape ny felles identitet skal no innbyggjarane i alle aldrar involverast, mellom anna gjennom konkurransar og avstemmingar. Dagleg vert innbyggjarane presenterte for fargerike forslag gjennom heimesidene til kommunane og lokalavisene, og folkets favorittar vert kåra med brask og bram. Deretter vert designarar hyra inn for å gjere den siste finishen før politikarane tek avgjerda. 

Losne-ætta sitt våpenskjold og og Solund sitt kommunevåpen.
Viss du ser godt på Losnaætta sitt våpenskjold, vil du kjenne att element i Solund sitt kommunevåpen. Ide og skisse til våpenmerket var Hans H. Steinsund, Solund. Arvid Svèen ferdiggjorde våpenet, som vart godkjent i 1990. Losna-ætta var ei av dei største og mektigaste stormannsættene på 13-1400-talet og hadde då sjølvsagt eige våpenskjold. Denne illustrasjonen er henta frå  Danmarks Adels Aarbog (1902) og er teikna av Anders Thiset. (CC 0). 
 

Stormote frå 1970-talet

Dei fleste kommunevåpna i Noreg er av relativt ny dato, men har historiske røter som strekkjer seg attende til mellomalderen her i landet. Med unntak av byane med sine byvåpen var det fram til 1970-talet få kommunar som hadde eigne godkjende kommunevåpen.

I korrespondansearkivet etter gamle Florø kommune (no Flora) finn vi eit hefte utgitt av avisa Gula Tidend med framlegg til kommunevåpen for alle kommunane i Sogn og Fjordane og Hordaland. Det var avisa Gula Tidend, med nedslagsfelt i Hordaland og Sogn og Fjordane, som på slutten av 1940-talet tok initiativ til at kommunane burde få sine eigne heradsvåpen, fane og brevmerke. Dei stilte endå til med eigen teiknar, Magnus Hardeland, til hjelp i arbeidet.

Meininga var kanskje ikkje å lage våpen etter strenge heraldiske reglar, men meir eit kjennemerke med grafisk uttrykk for kven kommunen var. Både fylkesmann Schei i Sogn og Fjordane og Lindebrekke i Hordaland støtta initiativet og utfordra kommunane til å ta tak i dette arbeidet. «Tanken om å få serlege merke for kvart herad likar eg sers godt. Og han bør absolutt verta gjennomførd, di før dess betre.», uttalte fylkesmann Schei.

Fleire av kommunane tok invitten, m.a. Selje. Dette finn vi mellom anna att som brevhovud for kommunen. Men som før sagt, det var fyrst på slutten av 1970-talet og ut etter 1980-talet det tok heilt av. Då ville alle ha eigne kommunevåpen og flagg.

Det fyrste kommunemerket til Selje.
Det fyrste kommunemerket til Selje, her brukt som brevhovud. Kommunemerket er identisk med Gula Tidend og teiknaren Hardeland sitt framlegg. 

Heraldiske prinsipp

Mange av dei gamle byvåpna var fulle av detaljar og svært fargerike, men frå 1930-talet vart reglane skjerpa for korleis dei skulle sjå ut. Dei aller fleste av dei noverande kommunevåpna er heraldiske våpenmerke. Det tyder at dei er konstruerte ut frå læra om våpenskjold og fyl strenge prinsipp.

Dei som ville ha kommunevåpna sine godkjende ved Kongeleg resolusjon etter fagleg råd frå Riksarkivet, måtte følgje eit strengt regelverk både med omsyn til fargebruk og motiv. Fargane skulle vere sølv eller gull, pluss raudt, blått, grønt eller svart, og skulle berre innehalde eitt motiv.

Kommunevåpen som skulle nyttast i kommuneflagg på offentlege bygg, eigedommar og institusjonar måtte også vere godkjende av Kongen. I Sogn og Fjordane var det berre bykommunen Florø, Årdal og Leikanger kommune, som hadde godkjende våpen før raset av kommunevåpen kom. Florø fekk godkjent sitt byvåpen i 1960, Årdal i 1957 og Leikanger i 1963.

Kjenneteikn og symbol

Kommunevåpna skal vere både kjenneteikn og symbol for den einskilde kommunen. Motiva er ofte henta frå lokalhistoria, næringslivet eller naturen, og poenget er sjølvsagt at det skal spegle det spesielle ved kommunen, det identitetsskapande.

Kommunevåpenet til Leikanger med to gullfarga eple på ein kvist med tre lauv på grøn botn speglar den grøderike kommunen, der fruktdyrkinga er og har vore ei viktig næring. Ser vi på kommunevåpenet til Høyanger med sine tre sølvflammar på blå botn, er det svært nærliggjande å tenkje på industrien som har prega store deler av kommunen i over 100 år. Då Selje skulle velje seg sitt offisielle emblem tok dei utgangspunkt i den lokale historia med motivet St. Sunniva, vernehelgen for Bjørgvin bispedøme. Og slik kan vi halde på i kommune etter kommune. Alle har noko som særpregar kommunen.

Mange lokale kunstnarar utforma motiva på kommunevåpna

I tillegg til at kommunevåpna fortel oss noko spesielt om kommunen, er dei enkle og vakre. Mange av kommunevåpna i fylket er teikna av 1.arkivar Hallvor Trætteberg ved Riksarkivet. Han teikna mellom anna våpenet både til den dåverande bykommunen Florø og seinare Årdal. Men det har også vore rom for lokale kunstnarar, både kjende og mindre kjende.

Biletkunstnaren Inge Rotevatn frå Eid hadde ei travel tid på 1980 og 90-talet då han utforma våpen, segl og flagg for heile 13 kommunar i fylket. I Selje var det til dømes kunsthandverkaren Turid Haye, då busett i Selje, som utforma kommunevåpenet, og i Leikanger var det dåverande skattefut og biletkunstnar Klaus Fotland som teikna motivet med dei to epla.

Nye tider og nye reglar

Det var ein omstendeleg prosess å få kommunevåpenet godkjend, men dei fleste kommunane såg det som viktig at kommunevåpenet fekk kongeleg godkjenning. Nokre var det likevel som protesterte mot at kommunane sjølve ikkje kunne vedta kommunevåpenet sitt utan innblanding frå Riksarkivet og regjeringa. Dette synet har no fått gjennomslag.

I tråd med politikken til den sitjande regjeringa om å styrke lokaldemokratiet og flytte makt, vart godkjenningsreglane endra frå 1.1 2018. No kan kommunestyra fritt sjølve bestemme korleis dei vil at kjenneteiknet og kommunesymbolet deira skal sjå ut. Rett nok har Riksarkivet /Arkivverket laga ei nettside der dei kjem med råd og rettleiing, men i prinsippet står no kommunestyra fritt til å godkjenne eit tradisjonelt utforma kommunevåpen etter heraldiske prinsipp eller noko heilt anna. Det er heller ikkje lenger krav om at kommuneflagget skal godkjennast av Kongen.

Det skal bli spanande å sjå om dei nye kommunevåpna får utradisjonelle uttrykk eller om dei held seg på gamle stiar der heraldiske prinsipp framleis vil gjelde.

Kjelder